Om profilen

Offentlig sektor har et overordnet ansvar for å fremme mangfold og inkludering. For å sikre bredest mulig rekruttering, og for å utnytte alle ressurser i befolkningen har man derfor begynt å revidere mange av titlene på offentlige stillinger.

Det er ikke lenger ønskelig å knytte kjønn til stillingsbetegnelser. Det heter ikke lærerinne, «frøken» eller sykesøster, eller brannmann, lensmann og politimann. Når turen nå var kommet til å revidere navnet på fylkesmannen, kunne man oppnå mer enn kun å gjøre tittelen kjønnsnøytral.

Veldig mange; i befolkningen, blant journalister – ja, sågar politikere – har slitt med å holde orden på forskjellene mellom fylkeskommunen, fylkesrådmannen, fylkesordføreren og Fylkesmannen – med både stor og liten F. Som Statsforvaltere er det enklere å forstå at vi er Stortingets og Regjeringens representant.

Forandringer fører til flere forandringer

Da 18 fylkesmannsembeter ble til 10 i forbindelse med regionsreformen i 2019, fikk flere av embetene nye navn – og med det oppsto behovet for å gjøre endringer i eksisterende profilmanualer, og finne et visuelt uttrykk som forente ulike kulturer.

«Timing is everything» er det noe som heter. For fylkesmennene var det hensiktsmessig å benytte denne anledningen til å få et felles visuelt uttrykk, som skaper gjenkjennelse og bygger omdømme nasjonalt. Samtidig har det blitt innført en ny måte å jobbe på, såkalt aktivitetsbasert arbeidsplasskonsept, noe som har ført til at både gamle og nye lokaler måtte tilrettelegges for en ny arbeidshverdag.

Mange av de nye kontorløsningene består nå i større grad av åpne landskap, sosiale soner og små cellekontorer, stillerom og møterom – de fleste med utstrakt bruk av glass. Ifølge kravene til universell utforming må glassvegger og dører ha en form for markering som forhindrer folk i å kollidere med glassene.

I tillegg er det ulike behov for skjerming av rommene. Det er derfor utviklet mønstre som skal begrense innsyn. Dette kunne ha vært en nøytral folie som kun hadde en praktisk funksjon. Vi ønsket oss noe mer.

Vi tok farvel med Riksvåpenet – var vi gale?

Fylkesmannen var en av få aktører som var tilgodesett med å bruke det gjeveste symbolet på statlig myndighet – Riksvåpenet. Da vi valgte å utarbeide et helt nytt symbol for fylkesmennene, skyldtes det de begrensningene som fulgte av retningslinjene for bruk av Riksvåpenet. Disse begrensningene har ført til at en rekke statlige myndigheter har valgt å utvikle egne symboler.

Symbolet som ble valgt bygger på det såkalte «Lille Riksvåpen», som er en frittstående Riksløve som også brukes av bl. a utenriksstasjoner og departementene. Stortinget har faktisk valgt å lage en egen «stortingsutgave» av Riksvåpenet. Så vi er i godt, statlig selskap.

Ved innføringen av det nye symbolet fikk vi en egen profil som er bare vår, tilpasset alle moderne eksponeringsflater, samtidig som den statlige myndigheten er godt ivaretatt. Vi er mer enn myndighetsutøvere. Vi er også enkeltmenneskets rettssikkerhetsgarantist!

Mønsteret vi valgte heter «Menneske og miljø»

Vurderingene bak dette designet er følgende: Den nye logoen ivaretar rollen som myndighetsutøver. Mønsteret – som blir å finne i lokalene våre, på glassvegger og andre flater – minner oss om hva vi også er, nemlig fagfolk som i samspill med gode kollegaer ivaretar enkeltmennesket og miljøet.

Mønsteret er lite konkret. Det åpner for assosiasjon og refleksjon, der de ulike strekene og formene som oppstår, skaper nye sammenhenger. Mønsteret – og fargepaletten som er valgt – reflekterer et frodigere og mer moderne embete, med mennesket i sentrum.

Mønsteret kan også brukes som dekor på ulike trykksaker. Selv den tørreste PowerPoint ser mer innbydende ut, og får en tilleggsverdi, ved å få tilført noe som minner om hva vårt virke egentlig handler om: Å handle til «gagn og beste» (som det står i fylkesmannsinstruksen) for innbyggerne i våre regioner.